Det finnes ikke noe kurs som kan lære oss hvordan vi skal bli lykkelige i samlivet. Vi kan nok få noe inspirasjon, men det finnes ingen sikker oppskrift. Det sies at det er tusen måter å bli lykkelig på. Men det viser seg at det er relativt få måter å bli ulykkelig på i parforholdet.

Gjennom mange års forskning, bl.a. ved University of Denver, har det utkrystallisert seg noen få handlingsmønstre som par gang på gang får problemer med. Og det er manglende konflikthåndtering på disse områdene som i særlig grad forårsaker samlivsbrudd. I følge den samme forskningen (Markman & Stanley) vil det derfor være lurt å bli kjent med slike faresignaler, og lære seg hvordan en kan takle dem. Fire områder er særlig aktuelle.

Opptrapping
Innimellom kan vi oppleve eksplosive parforhold, og lure på hvordan i all verdens dager de greier å holde ut med hverandre. Men enkelte par overlever bra med et ganske høyt konfliktnivå, fordi de finner en slags balanse og ikke sårer hverandre så mye.

Men opptrapping av konflikter kan også bli et ganske destruktivt mønster. Han kan f.eks. begynne med en ironisk bemerkning om at hun ikke har skrudd på korken på tannkremtuben. Og hun kommer i forsvar og angriper ham minst like sarkastisk for at han tror han alltid er så perfekt. Og han ender opp med å lure på hvorfor han i all verdens dager bor her i huset. Og hun sier at det ikke er noen som hindrer ham i å dra osv.

Det destruktive med slike opptrappinger er at de er så vanskelige å kalle tilbake. De virkelig sårende bemerkninger har vi en egen evne til å huske. Og særlig vondt kan det bli fordi det vi sårer hverandre med, ofte er selvavslørende betroelser gitt hverandre i intime, tillitsfulle situasjoner.

Dessuten er slike opptrappinger ikke alltid ekte. Som oftest er det ikke sanne følelser vi gir uttrykk for, men noe vi griper til for å såre den andre og forsvare oss selv.

Par som har et brukbart forhold, kjører seg ikke så mye fast i slike opptrappinger. De evner å komme seg ut av dem før det ender i noe virkelig vondt.

 Nedvurdering
Egen lykke er bra, men andres ulykke er heller ikke å forakte. Vi kjenner opplegget. Innimellom kan man skaffe seg mye næring på å gjøre andre mindre. Dette er ikke akkurat noe godt mønster i et parforhold.

Nedvurdering kan være alt fra grov utskjelling til finurlige sarkasmer. Særlig sårende kan det være når du venter en hyggelig kommentar for noe du har gjort, og så rett og slett blir oversett, eller får noe negativt tilbake på et mindre problem.

Noen ganger handler det om at den andres følelser ikke respekteres. F.eks. hvis jeg er redd for noe, og får høre at det er da ikke noe å være redd for. Da får jeg på en måte et dobbelt problem: ikke bare er jeg redd, men jeg skal heller ikke få lov til å være det.

Det hjelper ikke å si noe hyggelig en gang i blant, eller stille med blomster på lørdag, hvis mønsteret ellers er fullt av finurlige nedvurderinger. Det skal veldig mye positiv kommunikasjon til for å veie opp for det som kommer av negative kommentarer.

Det motsatte av nedvurdering er verdsetting. Dvs. en grunnleggende respekt for den andre. Respekten kommer særlig til syne i hvordan parene lytter til hverandre og snakker med hverandre. Og dette går det an å utvikle.

Negative fortolkninger
Det er ikke så uvanlig at vi blir mistroiske. Eller at vi innimellom føler oss fristet - kanskje litt fandenivoldsk - til å ta alt i verste mening.

Negative fortolkninger kan lett etablere seg som et handlingsmønster som kan bli vanskelig å snu. Vi hører ting mer negativt enn det er ment, og vi hører ting vi forventer å høre.

Som f.eks. paret som diskuterer om de skal bestille flybilletter for å besøke hennes foreldre nordpå i juleferien. Han tenker på familieøkonomien, og sier at han tror de ikke har råd. Og hun - lett såret over svaret - sier at han bare kan innrømme at han ikke liker foreldrene hennes.

Negative fortolkninger kan bli særlig destruktive fordi de er så vanskelige å oppdage, og fordi de kan sette seg så fast som forventninger. Vi har som kjent veldig lett for å se etter fakta som kan bekrefte våre forventninger - de såkalte selvoppfyllende profetier.

Det kan være sunt med litt ettertanke på dette området. Har jeg noen fortolkninger som er unødig negative? Hvis ja, kan det være en god øvelse å se etter fakta som peker på det motsatte. Og dessuten, hvilke grunner har jeg for å nære slike negative fortolkninger?

Tilbaketrekking
Noen ganger kan det å trekke seg tilbake eller unngå krangel, være en fornuftig handling. Men det kan fort bli negativt. Konfliktunngåelse er ikke noe godt mønster i et parforhold.

Som oftest er det den ene av de to som har en tendens til å trekke seg. Det kan være alle grader: fra å forlate rommet, til å "skru av" oppmerksomheten og melde seg ut mentalt. Det er gjerne i visse sammenhenger eller til visse temaer at tilbaketrekkingen viser seg.

Den ene trekker seg, og den andre står gjerne på og forfølger temaet og prøver å nå fram. Ofte er tilbaketrekkeren mannen i parforholdet, men det kan også være motsatt.

Mønsteret fører med seg negative forståelser av hverandre som ikke stemmer med hva partene faktisk mener eller ønsker. Han opplever at hun stadig vekk ønsker å krangle, og tror at hun faktisk liker slike konflikter. Hun opplever at han ikke vil snakke og åpne seg, og tror at han er likegyldig overfor henne. Dette kan bli en skikkelig vond sirkel.

For hun ønsker jo ikke konflikt, men bare å nå fram til ham. Og han trekker seg fordi da blir det ikke krangel, og i krangler kan alt mulig vondt skje. Så begge prøver faktisk på hver sin måte å bevare forholdet.

Det blir derfor viktig å komme bak ordene og handlingene, og forstå hva som er hensikten. Begge trenger å endre både atferd og forståelse her.

Forbi faresignalene
Det er viktig å kunne si noe positivt til hverandre. Men det er ikke nok med fagre ord. Vel så viktig for parforholdet er altså hvordan vi greier å håndtere de uenigheter vi møter i livet. Negative handlingsmønstre - særlig slik vi ser dem i de fire faresignalene - sier langt mer om hvordan vi får det enn det positive som vi gir hverandre.

Det kan virke litt "heavy" å stanse slik opp ved det negative. Men det er felles for alle parforhold at vi møter virkeligheten etter hvetebrødsdagene. Derfor blir det av stor betydning hvordan vi greier å stanse og redusere de negative mønstrene, og hvordan vi greier å snakke sammen og håndtere konfliktene våre på en konstruktiv måte.