Noe vi alltid kan bli bedre på, alle som en, er å kommunisere klart. Både det å formidle våre budskap slik at de blir i samsvar med det vi ønsker. Og det å kunne være en god lytter. Dette gjelder i alle livets sammenhenger, men blir særlig viktig i et parforhold.

Se for deg følgende situasjon. Kari og Ola er forholdsvis nyetablert. Ola kommer sliten hjem fra jobb en dag, og tenker at det kunne vært deilig å droppe alt middagsstyret hjemme og heller få med Kari ut og spise kina-mat.

O: Hva med middag i dag?

K: (Hører: Når er middagen ferdig?) Hvorfor er det alltid jeg som skal ha ansvaret for den?

O: (Hører svaret som et angrep, synes hun er urettferdig.) Det er ikke alltid ditt ansvar. I forrige uke ordnet jeg middag på onsdag.

K: (Frustrert.) Å ta med hjem en ferdig-pizza er ikke å lage middag.

O: (Økende ergrelse, gir opp.) Jeg hadde egentlig ikke lyst til å gå ut med deg likevel.

K: (Forvirret.) Du har ikke sagt noe om å gå ut.

O: (Sint.) Jovisst. Det var jo det jeg spurte om først, og så ble du bare dritsur.

K: Jeg dritsur? Du har ikke sagt noe om å gå ut.

O: Jo så men!

K: Og du kan jo aldri ta feil!

Og slik kan de trappe opp til en riktig hyggelig ettermiddag sammen. Fordi Olas opprinnelig gode hensikt, som ikke ble klart uttrykt, heller ikke blir oppfattet av Kari. Noe som fører til hennes i og for seg helt rimelige reaksjon på en skjev arbeidsdeling. Og så videre.

Filtere
Det er mye som kan ødelegge for en klar kommunikasjon. Markman m.fl. (Fighting for your marriage) kaller dette for filtere. Fire hovedtyper nevnes:

1. Uoppmerksomhet. Her kan det være både ytre og indre faktorer som kan påvirke det som skjer, for eksempel støy (at TV’en står på), eller at vi rett og slett er for trøtte.
2. Følelsesmessig ubalanse. Når vi er i dårlig humør, oppfatter vi partneren atskillig mer negativt enn nødvendig. Det blir vanskelig både å formidle noe eller å lytte.
3. Forventninger. Våre forestillinger påvirker hvordan vi oppfatter ting. Vi hører det vi på forhånd venter å høre. Jfr. de såkalte selvoppfyllende profetier: det blir slik vi venter å finne det.
4. Forskjeller i stil. Han kan ha med seg fra sitt barndomshjem en vane med å rope opp for det minste, og hun er vant til å pakke alt pent og forsiktig inn i bomull. Da har de noe å jobbe med.

Alt dette tatt i betraktning, er det jo egentlig ganske utrolig at vi greier å forstå hverandre såpass bra som vi gjør.

På trynet i hverdagen
Når vi er forelsket, virker det ofte lettere. Vi justerer på en måte bølgelengdene våre i forhold til hverandre. Men den dype sjelefrende-kontakten vi opplever i forelskelses-fasen, kan fort gå over i et slitsomt hverdagsforhold.

Særlig når vi begynner å få barn. Da er tidsklemma statistisk sett sterkest, og økonomien mest presset. Seksualiteten og samlivet endrer seg. Vi kjenner sterkt savnet av de individuelle behov vi har gitt avkall på. Vi opplever oss mindre forstått enn før. Og kan trekke oss tilbake fra hverandre i såret stolthet.

Mange parforhold sprekker i denne fasen. Ikke først og fremst fordi de to plutselig ikke er glade i hverandre lenger. Heller ikke primært på grunn av tidsklemma og ulikhetene. Men fordi parene ikke greier å snakke skikkelig sammen om det som skjer.

Her bør det vel også inn en liten parentes om kjønnsroller. Erfaringer viser at tre av fire skilsmisser blir satt i gang av kvinner. Det mangler fortsatt en del på å få til en rettferdig fordeling av arbeidet i heimen. Kanskje ikke så rart at den som hele tiden opplever å bli sittende igjen med "svarteper" og ikke bli verdsatt, kan føle et behov for å bryte ut. Et mer likestilt parforhold krever mer samarbeid og kommunikasjon. I følge nyere forskning er det nettopp de mer likestilte parforhold som har størst slitestyrke i det lange løp. Det er også de parene som best greier å snakke sammen om det som skjer. Underveis.

Å kunne lytte
Det er nok lytting det skorter mest på, når vi skal få til en bedre kommunikasjon. Tenk bare etter hvordan det ofte er for oss. Vi hører ikke skikkelig etter hva den andre sier, fordi vi er alt for opptatt av å finne ut hva vi skal si tilbake. Kanskje det dreier seg om våre egne udekkede behov. Vi greier ikke å engasjere oss eller leve oss inn i hva den andre sier. Det blir "mitt" istedenfor "ditt" eller "vårt". Vi opplever oss ikke skikkelig hørt eller sett selv. Derfor greier vi heller ikke å være til stede for den andre.

Skal vi kunne lytte, trenger vi begge å oppleve samtalen som trygg. Vi trenger en opplevelse av å bli sett og hørt og forstått og respektert. Når temaene blir vanskelige, forsvinner denne opplevelsen fort, og tryggheten blir truet. En viss struktur eller forutsigbarhet kan være til hjelp her.

F.eks. på samlivskurset PREP, som Samlivssenteret har lansert, blir det brukt en egen tale-/lytte-teknikk for å sikre større trygghet og struktur for de vanskelige samtalene. I denne modellen blir partene tvunget til å gjenta med egne ord den andres utsagn, til det er samsvar mellom begges forståelse av uenigheten.

Når dette blir trent skikkelig inn, kan det være til virkelig god hjelp. Det sikrer at jeg opplever å bli forstått av den andre. Og dermed er jeg også mer innstilt på å forstå den andre, selv om jeg er uenig med henne.

Problemløsningen
Når vi slik kan få til en konstruktiv kommunikasjon, hvor vi greier å forstå hverandre, er det også mye lettere å få til en god problemløsning. Til dette fins mange bra modeller, bl.a. i samlivskurset PREP. Men forutsetningen for at disse skal kunne fungere, er at det blir gjort et godt forarbeid på den gjensidige forståelsen.

Noen konflikter i et parforhold kan aldri bli løst. Disse må vi lære oss å leve med. Oppgaven blir da å sørge for at disse problemene, som tross alt bare representerer en liten flik av helheten, ikke får ødelegge for alt det gode i forholdet.

To ting blir viktig når man skal i gang med konflikthåndteringen. Det første er å jobbe sammen som et team, dvs. stå sammen og prøve å plassere problemene utenfor skuddlinjen mellom oss. Det andre er å unngå de raske løsninger, dvs. først samtale om problemene slik at det er skapt en god gjensidig forståelse, før en prøver å løse dem.

I selve problemjobbinga er det klokt å være klar og spesifikk nok på hva man skal ta opp. Videre er der gunstig å prøve å være skikkelig kreativ, og få fram flest mulig ideer til løsninger. Og så må man forhandle og kompromisse til man finner fram til et brukbart felles resultat som begge kan oppleve som OK.

Dette kan trenes inn som en ferdighet, og vil ofte fungere bra. Men det er helt avhengig av et grunnarbeid med forståelse og respekt. Det begynner med god lytting. Det er nok ingen tilfeldighet at Vårherre har skapt oss med to ører, men bare med en munn.

(Trykt i Hjem & Skole nr.3/99)